Skjelettet
 
 
 
Skjelettet er en felles betegnelse på alle knoklene i kroppen og har mange arbeidsoppgaver, blant annet å holde kroppen oppreist sammen med muskler og sener.  I tillegg er skjelettet et kalk og minerallager i kroppen og den produserer blodceller. Knoklene beskytter bløte og indre organener. Eksempler på dette kan være; hjertet og lunger, som ligger godt beskyttet under brystkassen. Hjernen er godt beskyttet av skallebeinene, mens ryggmargen ligger trygt i ryggraden. 
 
Vi har 4 forskjellige knokler:
  • Store og små rørknokler: Overarmsbenet (humurus), spolebenet ( Radius)
  • Korte knokler: fotrot- og håndrotsknoklene
  • Flate knokle: Hodeskallen (kraniet), brystbenet (sterno)
  • Uregelmessige knokler: er resten av hodeskallens knokler og virvlene
Rørknoklene er fylt med rød benmarg, som produserer de røde blodcellene, og de består av epifysen som er lengdevekstsone, metafysen som er leddenden og diafysen som er skaftet. 
 
 
 Benvev:
benvevet er veldig hardt og sterkt, å utgjør store deler av skjelettet. det består av anorganiske mineraler (mest kalsiumfosfat), organiske substanser og vann. det skjer hele tiden en fornying av cellene i benvevet.
 
I benvevet finner vi 3 forskjellige type celler:
  • Osteoblaster: er bendannende celler, det er de som sørger for bendanningen. 
  • Osteoklaster: er nedbrytere, disse sørger for bennedbryting.
  • Osteocytter:er linseformede celler som ligger inne i intercellulærsubstansen. Vedlikeholder beinmassen og remodelleringen tilpasses etter bruk, slik at knoklene er tilpasset de belastningene de er utsatt for.